nightshoot

new blog

Thu, 09 Aug 2007 22:46:01 GMT

please check out my new blog at http://pettersolberg.wordpress.com . Here you will also find a link to my poetry page.

Okei, siden sist

Sun, 24 Jun 2007 01:54:01 GMT

Dette er ikke vanlig kost. Herregud for en vår! Jeg kom inn på både skrivekunst-akademiet i Bergen og forfatterstudiet i Bø. Jippi! Luksusproblem. Jeg hadde sååå lyst til å bo i Bergen. Men jeg har hørt at Bø er en fin plass og studere, og forfatterstudiet skal være ganske så bra. Så derfor valgte jeg Bø, og jeg håper at jeg ikke kommer til å angre. Jeg har tross alt bodd i en storby (Edinburgh) i to år, og det kan være interessant å prøve ut noe nytt. (Jeg er mildt sagt skuffet over klassemiljøet på kunsthøyskolen i Edinburgh. Det har vært en merkelig overflatisk affære, man skulle jo tro at kunststudenter brydde seg mer.)

Som om ikke det var nok: Jeg fikk førsteklasses bachelor i Skulptur, med A i alle fire fagene. For ei gangs skyld får jeg respons på det jeg lager. Joda, det er fortsatt sært, men jeg ser ut til å ha funnet noe som folk liker. Jeg får bare håpe jeg ikke blir mainstream.

Så fikk jeg et reisestipend på to hundre pund på grunn av eksamensutstillingen. Dette er jo sånn sett positivt, men faktisk ble dette til et irritasjonsmoment. For det første: Jeg er nødt til å reise i løpet av sommeren. For det andre: Man når ikke langt med 2400 kroner. Jeg er blakk og skal jeg få noe ut av reisa betyr det at jeg må legge penger til denne turen. Noe som betyr at denne prisen faktisk KOSTER meg. Nei, jeg vil heller ha 1200 kroner i lomma enn 2400 kroner til reise. Så hvor skal jeg ta turen, hvis jeg skal unngå å måtte betale minst like mye av egne penger? Alicante, kanskje? Det er da ikke akkurat den mest idylliske plassen av Spania. Dessuten må det være jævlig varmt om sommeren. Hva med Arendal? Eller "bokbyen" Tvedestrand?

Fri, 24 Nov 2006 00:46:36 GMT

Ok, people, I'll start doing some updates in English quite soon.

Until then, here's one of my poems

BACKYARD

the wind is standing in the gate
fiddling with a green tie

roots are breaking out of
chalk squares
in the cement,

continuing through a car tyre,
down the stairs
to the trapdoor

a green fruit ice
running down the drain

generell ukeplan

Fri, 17 Nov 2006 17:11:27 GMT

mandag

fast kuldesjokk, gåhjelm
fra senga til skrivebordet

tirsdag

sirlige ukeplaner, komme på kant
med realismen

onsdag

komme igang med uka

onsdag

ubetalte regninger
kiler i nakken

fredag

fredagspils under jorda,
kortstokk med kulehull,
sammenvokste konger og knekter

lørdag

tostjerners ideer og
kryptiske meldinger til meg selv

lørdag

armlener av lånte
penger, filmen om
meg selv

et forsøk på å gjøre et forsøk

Thu, 16 Nov 2006 19:36:42 GMT

i det mørkeste
av kjelleren
ligger et soltørka
brev

jeg husker da flaska
ble knust mot klippa

saltskummet tok imot
blekket
og ordene sto ikke
til å redde

---

tre klangulike
triangler
på et lysbord

sangen i rommet
maser fram torden

De 100 beste låtskriverne

Mon, 28 Aug 2006 10:35:21 GMT

http://www.pastemagazine.com/action/article?article_id=3003

Okei, Tom Waits & Kathleen Brennan kommer velfortjent opp på fjerde plass. Men hvem kommer på tredje plass? Bruce Springsteen. Og da kan man vel gjette seg til hvem som kommer på første plass. Slike lister blir alltid ujevne. Det må de bli. I det minste får folk noe å bli provosert over. Men de skumleste folkene jeg vet er de som tror på slike lister

Wed, 16 Aug 2006 12:35:02 GMT

I går jeg runda PC-spillet Vampire - The Masquerade: Bloodlines. Det er ingenting som ta en tur ned i blodbanken og få seg litt påfyll.

Ellers bestilte jeg flere filmer fra nettet. Blan andre to av Patrice Leconte, som også står bak Frisørens Ektemann (Le Mari de la coiffeuse) (1990)

Ellers er jeg forbanna på at jeg fortiden ikke befinner meg i USA. Tom Waits turnerer der for tiden, og skal jeg tro settlistene som er posta på nettet, så spiller han pokkermeg stort sett bare mine favorittlåter. "Shore Leave", "Murder in the Red Barn", "Invitation to the Blues", "God's Away On Business", "Hoist That Rag", "Down in the Hole" - hva gir de meg? Det er en hån mot jord og land og hus og strand og vand og sand og skog og tundra og stort sett alt det andre at ikke jeg, en så trofast fan, ikke får stå midt i alt spetakkelet der borte. Jeg skammer meg over å være så vanskeligstilt. Gråt med meg, gråt med meg! Inside his head there's a record's playing "Hold on".

Skal si bloggen min begynner å bli litt tam nå. Kanskje jeg gjør lurt i å starte fra skratsj. Alle andre gjør jo det.

Vel, nok okselort for i dag. Jeg får komme meg videre. Jeg har det sååå travelt, og må faktisk fly! Så: Klar til tomga... avgang

Sun, 23 Jul 2006 21:00:50 GMT

Okei, andre innlegg fra meg på ei uke! Det her tar av. Så lenge jeg ikke blir heilt pedantisk her inne, så går det vel greit.

Okei - www.myspace.com/digression. Okei, så har jeg blitt myspacer, jeg også.

Og - www.trafo.no/medlem/skog-alf (legg gjerne igjen kommentarer. Altså, det er et krav)

Skal vi se... er det noe artig jeg kan fortelle om i dag. Hmm...

Vel, jeg så The Odd Couple i dag, en ganske så artig komedie fra 60-tallet. Jack Lemmon og Walter Matthau, kjent fra "Grumpy Old Men".

Så egentlig så sitter jeg her for å glemme at jeg må stå opp kvart på seks imorra for å gå på jobb. Bare så dere vet det, så kommer jeg til å klage helt til jeg får lønninga!

Wed, 19 Jul 2006 01:26:21 GMT

Vel, da er jeg her inne igjen. Jeg er stort sett aldri her inne lenger. Skulle tro jeg virkelig hadde et liv.

Jeg pøser penger på musikk, film og spill. Fremdeles. Jeg ender vel opp med å måtte pantsette alt til slutt.

Og så skal jeg liksom kjøpe nytt kamera også.

Så har jeg faenmeg klart å få meg en sånn jobb at jeg må stå opp ti på seks om morraen. Det er liksom på den tida jeg legger meg.

Sun, 26 Feb 2006 04:36:52 GMT

For en deilig lørdagskveld! Har tegna og småskrevet i flere timer. Plutselig inspirasjon. Hils Søren Hanssen og si at dagene er forskjellige.

Det må nevnes at jeg sto opp litt over ni i dag. Det er vel sånn cirka det tidligste jeg har evna denne uka. Og nei, det er ikke ferie. Men jeg har ikke kommet meg opp før et sted mellom ti og halv to.

Starbucks' Mokka er ikke lenger så voldsomt imponerende. Men lokalene er da fine. Kanskje tar jeg turen innom lokalet i Princes Street seinere (nå er det søndag morra), slenger meg ned på sofaen med den slanke og sexy notatblokka og nyter utsikten over gata og slottet på haugen. Jeg håper det blir tåke. Ikke så mye at alt blir usynlig, men nok til at det blir mystisk og stemningsfullt. Det gule flomlyset som loser de harde murveggene gjennom tåka.

Men jeg savner Glasgow. Og så vil jeg reise rundt. Her og der og overalt.

Skottland er et rart land

Sat, 25 Feb 2006 22:02:36 GMT

Og hvorfor er det det?

Vel, det er nok England som har mye av skylda for det. Men

* separate vannkraner for kaldt vann og varmt vann
* Kleenex for men (sort eske)
* Sainsbury's har hyller på hyller med vin, ferdigmat, frukt og grønnsaker, kjeks, frokostblanding og alt det andre. Men bakepapir, nei, det har de ikke ("it is called "grease proof foil". Only the biggest stores have that")

Det er mye rart her i verden, men det er lite som slår det med Kleenexen. "Ideal for the army. Wipe your blood, sweat and tears away without having to question your masculinity. Now boost your coolness with 20 per cent for every wipe."

Tue, 21 Feb 2006 22:04:48 GMT

Da var utstillinga i gang. Det er forstatt ting å gjøre, men det er merkelig hvor tiltaksløs man blir etter å ha anstrengt seg for å holde deadlinen. Åpninga var på torsdag, og siden er det eneste jeg har foretatt meg er festing med malerstudentene, soving og sjokolade. Pluss noen få timer skissing. Ikke engang arbeidspulten er ryddet fri for gips og papp og aluminiumsfolie og alt det der.

www.sculpturecourt.info - ja, jeg ble plutselig så fascinert av kumlokk.

Ellers vil jeg bare si at å arrangere utstilling halvveis gjennom et skoleår er okselort. Man er tross alt bare halvveis gjennom "Prosessen". Hvis man er heldig. Og jeg er merkelig nok aldri så heldig

Nå kan æ sette over kaffen

Tue, 20 Dec 2005 14:12:54 GMT

regnet
lander på
klippevegger
fortauskanter
knivegger
en konvolutt i parken

Nå er det Norge/Kristiansand og islagte fortau igjen. Alle de kjente gatene. Det uspektakulære slottsquartalet. Noen velkjente og trygge smil. Sålene krasler under innpakningspapir. Mokkaen er den samme.

Tre spennende måneder og en frihet jeg ikke trodde var meg forunt. Skolen starta opp med et døfødt samarbeidsprosjekt mellom maler-, skulptur- og arkitektstudentene. Stort sett ca. masse kjas og minimalt med produksjon de første fire ukene. Inspirasjon var en mann med bart, selvsagt terrormistenkt og utvist av Skottland for lenge siden.

Det var godt å flytte fokus til noe annet. Egne ideer. Hovedoppgaven i andre halvdel av semesteret handla om kunst utenfor høyskoleveggene, et sted i gatene. Primærforskninga besto stort sett av å labbe rundt i en usannsynlig vakker by og knipse bilder. Det var sånn jeg kom igang. Jeg er alltid livredd for å begynne skissinga, og det var ikke lettere i en heilt ny klasse. Men Edinburgh var noe nytt og friskt for meg, og det i seg selv var en hjelp.

Når man trenger et spark i raua er planer gode å ha. Hvis de er kjedelige nok er de harde som tresko. Stort sett er det et sted mellom A og B man blir lei av å traske, og hopper inn på ei mørklagt sidegate. Og så plutselig ser man noe man ikke har tid til å se. Man rekker ikke gripe etter korrekturlakken før "B" er borte. Spontant går man mot det nye fokuspunktet, og sklir over isen til et annet sted. Fokuspunktet kan i overraskende mange tilfeller være ei jente, men stort sett er det snakk om ei nedtråkka og slapsete pappeske i ei regnfull gate, en vaglete telefonkiosk eller en gjerdestolpe. Man befinner seg i ei skjør stemningslomme, og knipser med fokuspunktet som om det skulle være Nicole Kidman. Kanskje noen raske notater på hånda med en penn som er i ferd med å gå over i det hinsidige. Kanskje er dette en oppdagelse god nok for en liten feiring; man skreller bananen som har ligget i frakkelomma i ei halv uke (brune flekker på bananen er sikkert sjarmerende for noen). Etter bananritualet (bananer er billig mat) sikter man igjen mot fotoobjektet sitt, men denne ganga blinker det rødt foran øynene. Det er ikke bananens skyld; ”Out of memory”.

En god idé kommer stort sett spontant. Plastelinaklatten man ville kaste i går har plutselig en helt spesiell kraft i dag, og gjerdestolpen ute i regnet forteller i farger og skrammer om alt man har opplevd hele sitt liv. Den vaglete telefonkiosken ringer ut i smerte.

En dag jeg var på leiting etter et supermarked, oppdaga jeg nær North Bridge det som var igjen av en nedbrent nattklubb og jazzbar. Disse ruinene var mer fargerike enn omgivelsene. Ugresset vokste uhindra opp mellom de rigide golvhellene, og jeg trodde jeg hadde funnet en liten hemmelighet.

Det viste seg å ha vært ett av de stedene alle visste om. Nå lå det så stille og rolig i gata med alle utestedene. Vel, siden ruinene var inngjerda, måtte jeg vel ringe eierne og spør om å få låne nøkkelen. Resultatet blei en liten ettermiddag med filming og fotoknipsing.

Det er noe rart med slike forlatte plasser. De er bygget av mennesker for mennesker, men er av en eller annen grunn også forlatt av dem. Det ligger en melankoli i slike ting. En dør står igjen i en vegg, og på døra er det skiltet ”privat”. Gløtter man inn, ser man neppe annet enn skitne gulvfliser og busker. Fortid og nåtid på samme plass. Alle plasser har en fortid, selvsagt. Men noen steder er den ikke like nøye overlappa av nye ritualer og livstrender. Men disse ruinene er stemningslommer hvor man for det meste ser tilbake. Det er snakk om fragmenter i en historie. På slike steder kan man bare dikte opp som man vil.

Sånn heilt tilfeldig fant jeg altså tankevekkende stillhet i Cowgate. Blant kjas og gravemaskiner et lite stykke stårritelling.

Jeg fant ut at jeg ville samle noen av fargene fra stedet, og noen av overflatene fra bygningene, og forsøke å lage en totemstokk. Totem er et objekt som har verdi for et enkeltmenneske eller et samfunn. Ofte koblet med indianerstammer og tro på magi. Men jeg ønsker å sette den ideen inn i en annen sammenheng. I dette tilfellet vil jeg samle ting som jeg i dag og som utenforstående, identifiserer med stedet. For eksempel sement som flasser maling. Hva skjer om jeg plasserer stokken i denne stemningslomma? Bør den heller plasseres et annet sted, for eksempel ute blant folk? Skal den kontrastere eller passe sammen med ruinene i farge og form? Det er mange viktige ting å spørre seg om.

Etter noen skisser og litt modellering har jeg mer bestemt på hva jeg skal gjøre etter ferien. Men først er det gløgg og rolige dager og avslapning og lystskissing. Jeg ser fram til litt ferie etter mange frustrasjoner. Men spennende har Edinburgh-oppholdet vært. Uten tvil. Jeg blir kvalm av å forsøke å forestille meg hvordan det ville ha vært å bo hjemme i Norge i høst.

Verdens skjøreste gjerde

The thinking man's weather

Fortida er sterk her - og fargerik

Klipp meg i kilten!

Tue, 28 Jun 2005 17:36:10 GMT

Fra onsdag til mandag var jeg på studietur til Skottland med skolen. Og for en tur! Gjensyn med Glasgow igjen. Og ikke minst arkitekten Mackintosh selvfølgelig! Ellers ble det for det meste museer og tråkking og taxi. Jeg gjorde masse rimelige dvd-kjøp. Og var fortvilet over mangelen på ordentlig grovbrød i dagligvarebutikkene.

Allerede på torsdagen reiste vi med tog til Edinburgh hvor vi tok raske turer på et par av nasjonalgalleriene, før turens for min del absolutte høydepunkt: besøket på Edinbugh College of Art - mitt fremtidige hjem. Jeg var litt bekymra for at skolen skulle se urimelig stygg ut, ettersom fotografiene i brosjyra ikke var særlig informative. Der ble jeg positivt overraska, gitt! Og man KAN faktisk se rett opp på Edinburgh Castle.

Fredag var stressende. Telefonkiosk. Frem og tilbake etter vekslepenger. Edinburgh igjen. Men bare jeg og søster. Vi skulle se på studentleilighet. James Craig Court. Et lite soverom med seng og skrivepult og eget bad, og kjøkken og såkalt stue på deling med 3-6 stykker. Det så reint ut.

Da blir det James Craig Court. 2 minutter fra hovedgata i Edinburgh og 15-20 minutters gåtur til skolen. Det ble med standardrommene (de minste). Likevel 5000 kroner. Men jeg kan koble meg til bredbånd fra rommet mitt (til 20 pund måneden), og alle regninger som gass og strøm er inkludert. TV-utgang hvis jeg gidder betale lisens.

Jeg venner meg nok til romstørrelsen etter hvert. Håper jeg. For 500 kroner ekstra i måneden kunne jeg få deluxe-varianten, som er cirka femti prosent større. Men det tør jeg ikke. 5000 er jo allerede mye penger. Og skolen koster jo sitt: ca. 108 000 kroner i året.

Ser fram til å komme meg bort fra denne trange ørkenen på sørlandet.

Utstillingen på skolen er overstått, og jeg har selvfølgelig ikke solgt en eneste blyantstrek. Men skoleåret er overstått og det er klart for litt ferie. Lånekassa venter jeg fortsatt svar fra. Naturligvis. De sadistene gjør jo som de vil.

Sånn er det med den saken.

Wed, 25 May 2005 14:07:35 GMT

Jeg har lenge sagt det, og jeg kommer til å si det igjen. Garantert. Dataspill er den nye kunstformen. Den tar musikk, film og litteratur og blander det sammen. Men det er du som spiller hovedpersonen. I dag, og i langt større grad i framtida, ville man kunne påvirke den verdenen man spiller i. Det handler ikke bare om å dytte firkanter lengre. Fysikkmodeller bygges opp slik at rekvisittene reagerer på valgene spilleren tar.

Jeg har smugtittet på bilder fra E3 2005. Her kommer lista over de seks spillene jeg bare må ha:

Black & White 2
Elder Scrolls IV: Oblivion
Drømmefall
Fahrenheit
Bone
A Vampire Story

Flere bilder fra Black & White 2:
sinna
sinnaere
idyll
idyllere
Nei, vi tar ikke imot uadressert post
Du og jeg, skal vi bade, vi to?

Mon, 23 May 2005 08:07:15 GMT

Fine Arts - Business and profession - regel nummer en: stol aldri på kulturfolk. Det siste de interesserer seg for er nettopp kultur.

Vi er bare koppeholdere for etablerte rauhål. Som riktignok er godt pakket inn i riktige ord og pompøse titler.

--

Ellers har jeg fått utsatt deadlinen på skolen ei heil uke på grunn av norskeksamene + forberedelse. Nettgymnaset.coms norskkurs er så tørt! Etter knappe fem minutter drømmer man å få drikke litt fra nærmeste gjørmepøl. Dette kurset er faktisk godkjent!

Skottland

Sat, 19 Mar 2005 21:45:01 GMT

Det blir Edinburgh til høsten! 3. studieår! Kan ikke vente med å gå meg vill i en annen by med notatblokk og kamera.

Og jeg ser fram til studieturen til Glasgow i juni. Og Degree Show på Glasgow School of Art.

Men først gledene i nær framtid. Sjokolade og påskenøtter med Espen Eckbo. Mannen er jo blant de dyktigste humoristene i landet, og har mye å gå på fortsatt.

Desverre: Kinderoverraskelsene var mye bedre før i tida.

Fri, 25 Feb 2005 13:57:04 GMT

Vinterferie. Jeg får gjort noe av det jeg planlegger. Det er da bedre enn ingenting. Ellers er jeg veldig engstelig når jeg ser fram mot juni. Mye som skal falle på plass her. Og jeg skal utvikle konseptene, bygge modeller av ordboksene og stemningsrommene og stemningsportrettene. Jeg blir ikke fornøyd med hva som helst, så jeg får fortsette og bearbeide. Det går nok greit. Kanskje. Jeg kan jo ta meg et glass brus. Og da kan Dovre bare falle. Men det er sånn sett ikke noe jeg satser eller håper på.

Er det noe som er greit med dette studentlivet, så er det alle dagdrømmene. Alle de små detaljene man gleder seg over. Små merkelapper. Kvister som ligger i veien. Et gammelt hus. Røtter som gror gjennom asfalten. Plastflasker bak strømhuset. Stearin på duken. Aske. Nedlagte fiskemottak.

Sun, 02 Jan 2005 16:10:11 GMT

Gruer meg til skolestart og kalde lokaler. Jeg skulle ønske jeg var bedre forberedt. Heh.

Thu, 23 Dec 2004 15:10:29 GMT

Jeg liker å nyte jula med barnslig glede. Og nå når jeg sitter på raua og ser gjennom bilder fra skolen, er det ikke vanskelig for meg å romantisere hverdagen:

Henge opp, rive ned. Henge opp, rive ned.

Se gjennom det lille hull!

Henge opp, rive ned. Henge opp, rive ned.

Tue, 21 Dec 2004 12:27:41 GMT

Endelig kom forsendelsen fra Amazon. Som bestemor betaler for (hirr, hirr). Blant alle filmene: to lekre album av Rasputina ("Thanks for the ether", "Cabin Fever"). Cellospillende jenter i korsetter. En materialistjævel som meg skal helst ha originalene. Alltid spennende å se hvordan albumene og filmene tar seg ut blant kollegiet i hylla.

Litt større

Thu, 16 Dec 2004 17:47:14 GMT

I dag røska tannlegen ut den siste melketanna i den søte lille kjeften min. Den satt som støpt. Men etter litt om og men, noen skumle knekkelyder og litt gåsehud ga selv den etter. Så i natt venter jeg på tannfeen! Er jeg stor gutt nå?

Sat, 11 Dec 2004 00:44:37 GMT

Avslutningsfest: alltid småmorsomt med halvfulle lærere og medstudenter. Det ble lite grining. Men kvasifilosofien plasket vant fra bord til bord i det mørke lokalet.

JULEFERIE! Jeg skal jo skolejobbe...litt. Ellers tid til en del lesing, jeg blir litt lei av å skrive selv, så nå vil jeg slappe av med andres publiserte strev og frustrasjoner.

Så blir det en tur til familie i Stavanger, for å være med på tradisjonell julebaking. Kna litt stemning inn i hendene mine. Det er faktisk litt fredelig å sitte og lage stygge marsipanfigurer i alle slags signalfarger. Bare jeg slipper å spise griseriet. Det er mye jeg ikke liker, men jul er for meg fortsatt smakfull.

Så...jeg skal ta det med ro i store deler av denne ferien. Før jeg gjør nødvendig skolearbeid her og der. Skal jeg ha noe håp om å rekke Glasgow til neste år, må jeg stå på som pokker. Kombinasjonen ord og bilde er spennende. Ord skal definitivt være med i bildet resten av skoleåret.

Lek, sier du?

Thu, 21 Oct 2004 20:26:33 GMT

Vel, frustrasjonen fulgte meg fra starten dette skoleåret. Så foreslo en av lærerne at jeg skulle begynne å bruke modellkitt og legoklosser for å skisse litt tredimensjonalt. Nostalgi! Det hender det løsner i kortere perioder med litt lek. Spennende. Så har jeg vært ute i skogen igjen og tatt masse bilder. Men det skal bli godt med høstferie nå. Slappe av på sofaen med ei skive i cd-spilleren og regnskur over høstfargene.

bare gi meg tauet og skoene, så skal jeg nok tryne så godt jeg kan

Sun, 25 Jul 2004 18:19:34 GMT

Jeg har funnet ut. At jeg bare må la tankene flyte, få bein å løpe på om det er nødvendig, selv i de kronglete retningene jeg ikke ønsker å utforske. Jeg er langt fra målene mine. For målene mine er alt for høye. Høyere enn twin towers. Okei, det meste er høyere enn dem nå. Men la oss nå heller si nabohuset. Målene ligger over takhøyden på nabohuset. Ikke bare er huset høyt, det ligger også lenger oppe i dette grålandskapet. Så jo, målene mine er rimelig høye. Har det sammenheng med ambisjonene mine kanskje? Eller synes jeg bare det er en selvfølge at jeg skal ha høye mål, av en eller annen grunn. Hvis jeg når noen av disse målene, kommer jeg rimelig høyt opp, kan jeg tenke meg. En slik bestigning hadde blitt lagt merke til. Men det er jo ikke sikkert jeg når opp, og i så fall ville det ta rimelig lang tid. Hvorfor denne siste setningen? Et forsøk på å skåne noen?